Summativ mappevurdering…

Første gang jeg hørte om mappevurdering så jeg for meg elever som alltid gikk rundt og bar på en gigantisk mappe som inneholdt masse papirer med alt arbeidet de hadde gjort i løpet av de siste årene. Det virket ganske så kaotisk…
Så kom mine første personlige erfaringer med mappevurdering. Tankegangen bak mappevurderingen slik jeg fikk den presentert virket flott, og slik jeg oppfattet det var hensikten å vurdere elever/studenter basert på arbeid utført gjennom hele skoleåret, og ikke bare på en avsluttende eksamen. Ikke nok med det, men vi skulle også få mulighetene til å levere både ett og to og tre og gjerne flere utkast… helt til vi var fornøyd med produktet! Med denne formen for vurdering, mulighet for veiledning og mange utkast burde jo de fleste klare å komme seg gjennom studiene med gode resultater! Det hele virket positivt og læringsrikt! Og ikke minst: rettferdig! For alle oss som har opplevd eksamens-blackout, hatt en dårlig dag akkurat på eksamensdagen og lignende, - endelig skulle vi bli vurdert basert på arbeid gjennom hele året, - ikke bare på prestasjonene på eksamensdagen.

Jeg husker at jeg startet på første mappeoppgave med positiv innstilling og en lettelse over at det var mulig å endre på ting når jeg hadde fått tilbakemelding. Når den første tilbakemeldingen kom lød den slik: Godkjent! Godkjent er jo fint tenkte jeg, men godkjent er jo alt fra A-E på karakterskalaen, så er oppgaven min godkjent og bra?, eller godkjent og ikke fullt så bra? Jeg sendte en mail til læreren der jeg spurte: kan du si meg hvordan jeg ligger an sånn karaktermessig og hva som skal til for å forbedre oppgaven? Og svaret var: Jeg kan ikke gi en karakter, men godkjent betyr at dersom alle mappeoppgavene er GODKJENT før eksamen, kan vi ikke stryke deg på presentasjonsmappa!! Jeg fikk deretter noen få tips om hva jeg kunne jobbe videre med i oppgaven min, men jeg ante jo ikke om jeg bare trengte å fikse litt på det eller om jeg burde gjøre alt helt annerledes.

Det var flere medstudenter som opplevde den samme frustrasjonen. Når vi tok dette opp med lærerne våre var svaret at: dere må ikke fokusere så mye på karakterer… poenget er jo prosessen, hensikten er jo at dere skal utvikle dere, man kan jo aldri bli ferdig med et produkt, det er alltid rom for forbedring. Det var et sant, flott og idealistisk svar vi fikk, men det var også urealistisk å kun ha det fokuset. Det er nå en gang slik at vi til slutt blir vurdert ut fra karakterer uansett. I tillegg til dette føltes arbeidspresset stort, allerede før vi fikk svar på mappeoppgave 1, så var vi i gang med å skrive på mappeoppgave 2, når mappeoppgave 2 var til vurdering, ja det var det tid for mappeoppgave 3, og dette var jo bare arbeidsmengden i et av fagene våre. Det var med andre ord behov for å vite om vi trengte å gjøre store forandringer i oppgavene eller om det var tilstrekkelig med småjusteringer for at oppgaven kunne karakteriseres som ”bra”. En slik tilbakemelding følte vi sjeldent at vi fikk, og nettopp mangel på konstruktiv tilbakemelding var vel kanskje det som skapte den største frustrasjonen. Vi hadde jo ingen anelse om vi var på rett spor når vi skrev nye utkast på oppgavene.

Slik har dessverre noen av mine erfaringer med mappevurderinger vært, men det har også vært mer positive erfaringer som gjør at jeg har stor tro på konseptet, så lenge det fungerer slik det skal. Jeg har hatt lærere som gir gode tilbakemeldinger og vurderinger underveis som igjen fører til at videre arbeid med oppgaver o.l føles meningsfylt og læringsrikt! Disse lærerne har ikke gitt karakterer underveis, men de har gitt konstruktiv tilbakemelding og veiledning når jeg har bedt om det, og videre arbeid med oppgavene mine har dermed føltes meningsfylt!

I følge forelesningen til Hjukse, der hun snakket om digitale mapper, er målet for et slikt arkiv: økt læring! (Forelesning Hjørdis Hjukse 040408). Hun nevnte også at konsekvensen av å arbeide på en slik måte blir at vi går fra en summativ vurdering (eksamen der kunnskap testes), til en formativ vurdering (veiledning/vurdering i elevenes læringsprosess) (Forelesning Hjørdis Hjukse 040408). Det er vel kanskje nettopp her jeg ofte har følt at mappevurderingen svikter: veiledningen og vurderingen underveis i læringsprosessen blir for tynn, noe som fører til at den formative vurderingen svikter. Og det hele ender med at mappeoppgavene kun blir ordentlig vurdert i en avsluttende eksamensmappe, noe som på en måte fører til en slags summativ mappevurdering!

Ut fra egne erfaringer oppleves mappevurdering som svært positivt og som noe som man får stort læringsutbytte av dersom den formative vurderingen fungerer slik den skal. Men når underveis-evalueringen svikter, så skaper det frustrasjon når man skriver nye utkast på oppgaver uten å vite om man går i riktig retning. Jeg tror derfor at lærerens rolle i forbindelse med mappe-arbeid er av avgjørende betydning for om mappevurdering fungerer i forhold til læringsutbytte eller ikke. I forelesningen til Hjørdis Hjukse nevnes det at forskning viser at det synes som læringsstøttende tilbakemelding er bedre enn karakterer i underveisvurderingen (Taasen m.fl.,2004)(Forelesning Hjørdis Hjukse 040408). Jeg er helt enig i dette, så lenge man faktisk får den nødvendige tilbakemeldingen. Jeg har stor tro på at læringsstøttende tilbakemelding gir et større læringsutbytte enn karakterer, men å arbeide med mapper, når den læringsstøttende tilbakemeldingen mangler, og man heller ikke får karakterer, det føles frustrerende. I forelesningen til Hjukse nevnes det også at man bør lage presise vurderingskriterier som beskriver hvilke kompetanser elevene skal utvikle og måles i forhold til (Forelesning Hjørdis Hjukse 040408). Jeg tror at dette, sammen med den læringsstøttende tilbakemeldingen er svært viktig for at mappe-vurdering skal virke meningsfylt og samtidig gi et læringsutbytte hos elevene.

Totalt sett, ut fra egne erfaringer, ser jeg det slik at mappevurdering kan være både positivt og negativt. Så lenge målet for et mappearkiv er økt læring (Forelesning Hjørdis Hjukse 040408), tror jeg at lærerens rolle i prosessene er av avgjørende betydning. Dersom studentene/elevene får læringsstøttende tilbakemelding, og vet hvilke mål de arbeider etter, vil dette være veldig positivt for deres utvikling og læringsutbytte, og mappevurdering vil dermed være veldig positivt. Dersom den læringsstøttende tilbakemeldingen mangler vil det kunne føles meningsløst å arbeide i prosesser, og å for eksempel lage flere utkast av en oppgave.

Når det så gjelder digitale mapper, så er dette en genial måte å samle studenters/elevers arbeider på, både for læreren og for elevene/ studentene selv. Det er plassbesparende og oversiktlig i forhold til papirbunker og fysiske mapper. For studentene/elevene er det også lettere å bearbeide et digitalt produkt enn for eksempel en håndskrevet tekst. Når det så gjelder publisering av tekster på åpne eller lukkede nett, så tror jeg at det er viktig å tenke at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre. Ikke alle elever vil føle seg komfortable med å presentere sine arbeider på åpne nett. Samtidig er det viktig å utfordre elevene til å vise fram tekster og andre produkter de har laget. En mulighet vil derfor kunne være å benytte både et åpent nett og ett lukket nett. Dersom enkeltelever ikke vil legge ut sine arbeider på et åpent nett kan en løsning kanskje være å presentere gruppearbeider på åpne nett, og personlige arbeider på lukkede nett. Det finns nok ingen fasit på om man skal benytte åpne/lukkede nett, men litt av begge deler kan kanskje være en løsning.